Forfatter: Gunnar Staalesen
Kategori: Krim
Utgitt: 2016

Ny bok med Varg Veum altså-det er feil å si at jeg ikke gledet meg…..med tilhørende fare for skuffelse selvsagt, slik er det jo alltid, særlig når det er et par år siden forrige møte….

Denne gangen er det et litt uventet(?) møte med fortiden og en «familieavsløring» som starter boka. Uten å avsløre for mye vil jeg si så mye som at Veum får i oppdrag av en som viser seg å stå ham nært å lete etter en ungjente som vedkommende er gudmor for. Jenta har flyttet til Bergen for å studere, men ingen har hørt fra henne på over en måned, noe som er særdeles bekymringsfullt i mobilens tidsalder…..

Veum begynner som vanlig å dra til enden i trådene han finner, og noen fører ham både langt tilbake i tid og godt innover Ryfylke i Rogaland. Som Haugalending var det litt ekstra morsomt å følge ham rundt i «distriktet» i denne boka forøvrig…. Klassiske bakgrunnshistorier med overgrep, bygdedyret og rus dras frem i et jevnt tempo og når boka går inn i et litt rolig midtparti er det nesten litt behagelig….før MC-gutta begynner å bli vel tøffe og det drar seg til igjen….

Historien er god og det er som vanlig med duoen Staalesen/Veum ikke den mest actionfyllte typen krim vi snakker om, men en historie hvor mennesker og skjebner står i fokus- i den grad at det kanskje kan bli litt i overkant dystert innimellom…. Dette er på mange måter Staalesen sin styrke, og selv med et litt rolig midtparti sitter jeg igjen med følelsen av at dette var vel anvendt tid, selv om jeg har lest bedre bøker om Varg Veum. Slutten har en overraskende vri mange nok vil sette pris på, og viser bare at selv om oppskriften på en Veum-krim er fulgt har Staalesen fortsatt litt krydder igjen i hyllen.