Ja så var våren-og nesten sommeren her og plutselig begynte det å rykke i foringsarmen. Ryddet i kjelleren og samtidig med at det tikket inn noen bilder av karpefiske på snappen så fant jeg en boks med pop-up. Med banansmak-min gamle favoritt. Før jeg visste ordet av det sendte jeg meldinger i hytt og gevær, fant frem hamp og boilis fra fryseren og studerte luftfoto.

I kjent stil har jeg enda ikke bestemt meg for satsingsplass så på to dager har jeg foret 6 plasser i to forskjellige vann. Men skal snart bestemme meg-bare fore opp litt plasser til-og så spotte litt. Så skal jeg bestemme meg-kanskje. Hvis jeg får de tilbakemeldingene jeg vil ha ihvertfall…

Kjente for første gang på 2-3 år at jeg har savnet karpfiske… tråkke i skog med lange stenger som henger seg fast over alt, knotthelvete når det endelig blir vindstille-og ikke minst foringen. Foringen er halve gleden ved karpefiske-minst. Finne ut hva som virker. Koke hamp i søndagsmiddaggrytå, lukten av mais i hele huset til glede for alle, pellets i isbokser i hele kjelleren..en evig eim av fiskeolje, kvalmende søt bananessens og kanskje litt tigernøtt hvis man orker den greia. Joda. Det våres.

Karpesnop