Karpekjør del 15 Nok er nok-en karpeforer takker av.
Vanntemperaturen har duppet under 10 grader i overflaten, motivasjon og humør litt under frysepunktet. Det er på tide å kaste uti de siste tigernøttene og legge karpeutstyret til side for sesongen. Jeg skal være ærlig-det suger flodhestballe. Big time altså. Hadde noen sagt i juni at jeg skulle bruke 4 måneder på karpefiske i denne gjørmepytten hadde jeg ledd rått. Hadde noen sagt at jeg skulle 70 turer opp hit i samme perioden hadde jeg ledd enda råere. Hadde noen sagt at jeg på 4 måneder og ca 70turer (inkludert foringsturer da riktignok) i gjørmepytten ikke skulle få en eneste karpe så hadde jeg ledd på meg dobbeltsidig brokk og kols. Men sånn er det nå engang blitt. Og det føles ikke veldig morsomt. Kanskje mest av alt fordi jeg innerst inne vet at jeg har gjort noen feil. Joda-jeg har gjort mye rett også tror jeg-men noen feil har jeg gjort. Avgjørende feil tror jeg dessverre. Og all verdens foringsturer og fine kvelder ved vannet kan ikke veie opp for at man ikke har fått fisk fordi man ikke har fisket mest når man skulle fisket mest.
Jeg var så ung. Jeg hadde så god tid. Trodde jeg ihvertfall. Så var myggen og knotten litt plagsom. Hinsides plagsom innimellom faktisk. Ålen var heller ikke særlig trivelig. Så var det jobben. Noen kvelder på byn. Og alle de andre små -i ettertid-dustete unnskyldningene som utover i september plutselig ble forferdelig pinlige å tenke tilbake på. Da var det for sent. Aktiviteten sank drastisk og selv om jeg trappet opp fiskingen kraftig fikk jeg aldri igjen de dagene med mye aktivitet jeg hadde i juli og august. Jevnlig spotting ble redusert til en mulig rulling i sivet eller et sivstrå som kanskje beveget seg litt rart i vinden. For i september kom vinden. Og regnet. Og noen kalde kvelder og enda kaldere netter. Oktober kom med en sur visshet om en tapt kamp- russerne sto på andre siden og amerikanerne presset på bakfra. Jeg ga det jeg hadde, men nå har jeg ikke mer å gi. Nok er nok.
Neste år sitter den. Eller året etterpå. Stå på, så betaler det seg til slutt.
Fisk eller ikke, mange av oss har kost oss skikkelig med bloggene 🙂
Takk!
Arild